HVA ER K-VITAMIN
K vitamin ble oppdaget av den danske forskeren Henrik Dam i 1934. Han oppdaget at kyllinger på sterilt for manglet en livsviktig koagulasjonsfaktor, vitamin K. For denne oppdagelsen fikk han nobelprisen i medisin i 1943.
Det naturlige K-vitaminet er fettløselig (lagres i kroppen i små mengder) og finnes i to former:
- det vegetabilske fytomenadion (K1)
- det tarmbakteriedannede menakinon (K2)
Menadion (K3) er også navnet på en kunstig, vannløselig, syntetisk substans med vitamin K-lignende effekt.
Vitaminet er fettløslig, men lite lagres i kroppen (ca. en dagsdose), da det er høy omsetning.
Norge har ikke egne anbefalinger på hvor mye K vitamin man bør få i seg. En nordisk næringsanbefaling er 1 mikrogram pr kilo kroppsvekt.
Det naturlige K-vitaminet er fettløselig (lagres i kroppen i små mengder) og finnes i to former:
- det vegetabilske fytomenadion (K1)
- det tarmbakteriedannede menakinon (K2)
Menadion (K3) er også navnet på en kunstig, vannløselig, syntetisk substans med vitamin K-lignende effekt.
Vitaminet er fettløslig, men lite lagres i kroppen (ca. en dagsdose), da det er høy omsetning.
Norge har ikke egne anbefalinger på hvor mye K vitamin man bør få i seg. En nordisk næringsanbefaling er 1 mikrogram pr kilo kroppsvekt.
Hva bruker kroppen K-vitamin til?
- Blodet kan ikke koagulere uten medvirkning av vitamin K.
- Nødvendig for dannelsen av ben i kroppen og kalsium kan ikke bygges inn i skjelettet vårt uten hjelp av K1.
Mange kalsiumprodukter er i dag tilsatt både vitamin D og vitamin K. Vitamin D øker opptaket av kalsium fra tarmen og vitamin K øker opptaket i selve bensubstansen.
- Blodet kan ikke koagulere uten medvirkning av vitamin K.
- Nødvendig for dannelsen av ben i kroppen og kalsium kan ikke bygges inn i skjelettet vårt uten hjelp av K1.
Mange kalsiumprodukter er i dag tilsatt både vitamin D og vitamin K. Vitamin D øker opptaket av kalsium fra tarmen og vitamin K øker opptaket i selve bensubstansen.
Kilder til K-vitamin
Alle kåltyper, spinat, brokkoli, persille, ost, gulrøtter, frukt, bær, sjampinjong, erter, salat, vegetabilske oljer, poteter, avocado, bladbete, asparges, margarin, kjøtt, fisk, melkeprodukter. Aller mest er det i de mørkeste grønne kåltypene
Kilder: forskning.no, Nye vitaminrevolusjonen, Flytlie (bok), Tidsskriftet.no (Den norske legeforening), pm-international.com
Informasjon på denne nettsiden er av generell karakter og erstatter ikke konsultasjon hos lege eller annet helsepersonell.
Informasjon på denne nettsiden er av generell karakter og erstatter ikke konsultasjon hos lege eller annet helsepersonell.